AI second brain for bedrifter. Slik fungerer det i praksis.
En second brain er en mappestruktur AI-en leser før hver oppgave, så den vet hvem bedriften er, hva dere selger og hvordan dere skriver. Her er hva den består av, hva den brukes til, og hvordan du bygger en selv.
Kort svar
En second brain for en bedrift er tre mapper og én instruksjonsfil. Mappene inneholder råmateriale dere allerede har, kunnskap som er bearbeidet, og leveransene AI-en lager. Instruksjonsfilen forteller AI-en hvem dere er og hvordan dere jobber. Når det er på plass, slipper du å forklare det samme i hver samtale, og det som kommer ut høres ut som dere.
Hvorfor trenger bedriften en?
Fordi AI-en ikke vet noe om deg. Hver ny samtale starter blankt. Så du limer inn hva bedriften driver med, hvem kunden er, hvordan tilbudet pleier å se ut. Neste uke gjør du det igjen. Etter en måned bruker du AI til småting, fordi de store oppgavene krever for mye forklaring hver gang.
Jeg ser det samme mønsteret hos nesten alle jeg setter opp. Det er ikke mangel på verktøy som stopper dem. Det er at verktøyet ikke kjenner bedriften.
Hva består en second brain av?
| Del | Hva som ligger der | Eksempel |
|---|---|---|
| Råmateriale | Det dere allerede har, usortert | Nettside, gamle tilbud, e-poster, møtenotater, prisliste |
| Kunnskap | Bearbeidede filer AI-en leser først | Hvem vi er, hva vi selger, hvem vi selger til, hvordan vi skriver |
| Leveranser | Det AI-en lager | Tilbud, e-postsvar, rapporter, innhold |
| Instruksjonsfil | Reglene som binder det sammen | Les kunnskap først, skriv i denne tonen, legg aldri inn personopplysninger |
Strukturen er ikke min oppfinnelse. Den bygger på en enkel idé som har spredd seg blant folk som jobber mye med AI. Skill råmateriale fra bearbeidet kunnskap, og la AI-en vedlikeholde kunnskapen etter hvert som nytt materiale kommer inn. Poenget er at kunnskapsmappa blir bedre for hver uke, uten at noen skriver dokumentasjon.
Hva brukes den til?
De fem oppgavene jeg alltid starter med er tilbud, e-postsvar, møtenotat, ukesrapport og innhold. Grunnen til det er at de skjer hver uke, følger et mønster, og at kvaliteten stiger tydelig når AI-en kjenner bedriften.
Et tilbud er det tydeligste eksempelet. Uten second brain får du en generell tekst du må skrive om. Med second brain får du et tilbud som følger deres mal, med riktige priser, i deres tone, og som nevner det kunden sa i forrige møte fordi notatet ligger i kunnskapsmappa.
Hvordan bygger du en selv?
- Lag de tre mappene og en tom instruksjonsfil. Strukturen er beskrevet over, du trenger ikke finne den opp selv.
- Fyll instruksjonsfilen. Sett av en time. Hvem er dere, hva selger dere, til hvem, og hvordan snakker dere. Dette er den viktigste timen i hele prosjektet.
- Hent inn det som finnes. Nettsiden, de siste ti tilbudene, de siste ti e-postene til kunder, prislista. Legg det i råmateriale.
- Be AI-en lage kunnskapsfilene fra råmaterialet. Les gjennom, rett det som er feil.
- Prøv én oppgave. Be om et tilbud. Sammenlign med det du ville skrevet. Juster instruksjonsfilen. Gjenta til det treffer.
Regn med en ettermiddag for grunnoppsettet og noen uker før det sitter. Det er ikke en snarvei, men det er arbeid du gjør én gang.
Hva skal aldri inn?
Personopplysninger om kunder utover det som trengs for jobben. Passord og nøkler. Det dere ikke vil ha hos en leverandør, uansett hvor trygg leverandøren sier den er. Skriv grensen inn i instruksjonsfilen, så følger AI-en den også.
Når bør du få hjelp?
Når flere skal bruke den, når materialet er stort og rotete, eller når du har prøvd selv og det ikke treffer. Da er oppsett med hjelp som regel billigere enn tiden du bruker på å prøve deg fram. Er du usikker på om dere trenger en i det hele tatt, starter du med en AI-Revisjon.